SMS-forholdet

Hva skjedde med rosene på døren?

Hva skjedde med rosene på døren? Eller hva med kjærlighetsbrevet dynket i velduftende parfyme, prospektkortet og den hypernervøse stemningen før den første telefonsamtalen? Hva skjedde med det brutale bruddet? Borte. Alt sammen. Vi har jo SMS.

Det er strengt tatt ikke så lenge siden ordet «melding» var noe vi forbandt med noe helt annet enn to pip og femogåtti tastetrykk. «Jeg sender en melding, jeg» sier vi nå, uansett om det handler om et møtetidspunkt eller et postkort fra de fjerne strøk.

Når det kommer til dating og gryende forhold er det nesten vanskelig å tenke seg til hva vi gjorde før mobiltelefonens tid. Var det virkelig slik at vi ringte til den stasjonære telefonen og håpet at noen var hjemme? Turte vi virkelig det? Uten å sende en melding først?

I disse dager kan man nærmest ha et forhold gående, kun på SMS. Fra den spede begynnelse til den definitive slutt. Selvfølgelig vil man på sett og vis måtte møtes, men den hovedsakelige kommunikasjonen kan bokstavelig talt foregå via verdensrommet. En ukes dating ville eksempelvis sett slik ut:

Lørdag
Han møter henne på et travelt utested. Det blunkes, flørtes, klemmes og spanderes. Telefonnumre blir tastet inn i de respektive mobiltelefoner. De går begge hjem med et smil om munnen.

Søndag
Tøysemelding fra han til henne som også innebærer et hint om at det var hyggelig å treffe henne (eller omvendt). Tant og fjas om været og TV-programmer til de begge sovner smilende på hver sin side av byen. Med moben på puta.

Mandag
Det ventes en hel formiddag. Jobb, studier (eventuelt dagslys) gjør det av en pussig grunn litt lite «naturlig» å sende melding. Ved sekstiden piper det endelig i en av telefonene til stor glede for den andre. Mer eller mindre vittige meldinger med gryende seksuelle undertoner.

Tirsdag
Forholdet har muligens ekspandert til også å gjelde e-mail på jobb, og det mailes flittig om dette og hint. Dagen avsluttes ved at den ene skriver «God natt, vennen», hvorpå den andre sukker og lurer på om det muligens kan være noe på gang.

Onsdag
Mailingen tar helt av, og nerver og maktproblematikk blandes inn, ettersom paret begynner å telle minuttene mellom «Sendt» og «Mottatt». Bluferdigheten er på vei ut kontorvinduene, mailene blir for lange, og man avtales å ringes. På kvelden snakker de sammen i to timer mens pulsen slår. Dette kan være greia. Tekstmelding før man sovner.

Torsdag
De begynner begge å få litt noia for å virke «overklare», og har nærmest litt fylleangst ovenfor den særdeles intime praten som foregikk kvelden før. De har begge bestemt seg for å holde litt tilbake denne dagen. Hun sprekker like før arbeidslutt, han svarer på tekstmelding senere. De er begge litt glade for å være tilbake på meldingstadiet, selv om det er laaangt heitere enn før.

Fredag
Uken avsluttes med fredagspils på hver av arbeidsplassene. Både hun og han snakker konstant om den andre part, og kolleger himler muligens vennligsinnet med øynene. Pils bøttes nedpå med iver, mens teksmeldingene øker i frekvens. Det er ingen vei tilbake. De MÅ treffes. Lidenskapelig klining, brennheite erklæringer, nakensirkus og sengegymnastikk inn i de små timer. The walk of shame. Nervøse sammenbrudd og fullstendig paranoia.

Lørdag
«Biip, biip» (Åh, nei!) «Hei du. Vanvittig hyggelig å treffe deg, men jeg tror ikke egentlig dette vil komme til å fungere. Håper vi kan være venner likevel;-)»

(PUH!!) Svar uteblir. Nummerene slettes på begges telefonlister. Det er lørdag. Here we go again.

Kommentarer